Piltingsrudhula ligger langs Austsidevegen i Begnadalen, like ved gården Piltingsrud. Kommer du fra Bagn, kan du ta av mot Austidevegen flere steder. Velger du siste mulighet, Rustebakkebrua, så må du fortsette om lag 3,5 km sørover før du har Piltingsrud gård på høgre side. Kommer du fra Nes i Ådal, så kjører du over Haugsrudbrua og tar til venstre med en gang. Følg veien i om lag 6 km.

Langs Austsidevegen, rett opp for gården går det en skogsbilvei opp lia. Parker i dette krysset. Stien til Piltingsrudhula tar av på venstre side av veien. Følg stien ca. 500 meter, så er du i hula.

Tips før turen: Les om Pedor Piltingsrud i Sagn og soge 1984, eller Flygerne fra Piltingsrud.

Piltingsrudhula er laget av gründeren Pedor Piltingsrud. Få om noen Sør-Aurdøl har en så interessant historie. At Pedor var en meget spesiell mann er det ingen tvil om. Blant bygdefolk snakkes det om stormannsgalskap og stahet. Og kan hende var dette trekk ved Pedor. Han skapte en cellulosefabrikk som sysselsatte 50-80 personer i Bagn. At en slik fabrikk er naturstridig i innlandet er det få som nevner. Han fikk fabrikken til å gå i 18 år.

At han blir beskrevet som en patrialsk arbeidsgiver strider mot synet som er skapt av en kynisk kapitalist. En kynisk kapitalist ville heller ikke forært 50.000 kr til gamlehjemmet i kommunen i 1926. Den gang var 50.000 kr en enorm sum.

At Pedor ikke tenkte som andre er nok en viktig årsak til at en av hans sønner ble en av de mest dekorerte krigsveteraner i Norge. Hvem andre ville la to sønner slippe taket i det sikre liv for å kjøpe fly i 1936? At Pedor hadde deltat i et flyprosjekt allerede i 1910 var nok en viktig faktor i avgjørelsen. Hans mot og eventyrlyst gikk i arv.

Piltingsrudhula fikk Pedor laget som gravsted. Tanken var å kunne ligge å se utover gården.

Bjødnaskaret er et gammelt gårdsbruk som nå er feriested. Like ved husene er det minnesmerke etter to norske soldater som falt der under 2. verdskrig.

Frå Statoil i Bagn følger man veien opp mot Tonsåsen. Etter 5 km tar du av mot Leirskogen. Følg Leirskogsvegen i ca 3 km. 500 meter etter at asfalt blir grus skal du ta ned til høyre. Det er skiltet til Bjørnaskaret derfra. Det er mulig å kjøre noen hundre meter nedover denne vegen. Gå forbi badeplassen, og ta til venstre før porten. Herfra er det videre skilting til Bjørnaskaret.

Ca 100 meter før du kommer til huset, på venstre side, er minnesmerket etter de to falne soldatene.

Turen har stor høydeforskjell, men er likevel lett å gå da det ikke er bratt, smalt eller spesielt langt. Første del av turen går langs grusvei, så sykkel kan være et alternativ.

Fra Begnadalen kirke tar du av mot Hedalen. I møte med Hedalsveien tar du til venstre og mot Nes i Ådal. Følg denne veien til det er skiltet mot Vassfaret. Ta av mot Vassfaret, når du krysser Hedalselva skal du ta av til venstre, stoppe i bommen, betale og følge grusveien til du er oppe alle bakkene og 400 meter lenger. Så snart det går en vei til venstre skal du parkere.

Nå kan du følge skiltene til Storekrakkoia. Storekrakkoia er en DNT-koie, så de som har DNT-nøkkel kan overnatte der. Fra Storekrakkoia følger du veien videre. Når veien slutter er det noen stier. Hold venstre og oppover. Nå har du beveget det fra skog til åpent landskap. Bekken du har på venstre side går nedover brede svaberg. Det er temmelig vakkert i området. Følg bekken og hold venstre der det er tvil. Etter hvert har du Steinhyttevatnet foran deg. Ta til venstre og følg stien. Hytta ser du ikke før du er inne i den.

Tips for turen: På toppen bak Steinhytta står det en enslig furu vel 1000 meter over havet. Det er spesielt.

På «flaten» rundt Steinhyttevatnet ligg det mange store steiner helt malplassert. Noen av de store steinene ligger på små steiner.

Noen tok bryet med å bygge denne steinhytta pga. fiskevatnet. Ta med ei stang.

Turen kan lett kombineres med en tur til Sør-Aurdals høyeste punkt Ørneflag.

Ta av E 16 mot Begna Bruk. Ved Begna Bruk tar du til venstre og følger skilting mot Perskula. Fra Perskula er det skilting mot Bergvatnet som teller. Følg veien til merking av Tjuvhanshulaturen starter med et stort skilt på venstre side av veien.

Det meste av turen på 2,5 km går på vei/dårlig traktorvei, men det er noen myrdrag, så gode sko er lurt. Stien er merket. Går du langt uten å se røde merker, så har du valgt feil. Unntaket er de siste 300 meterne, der hogstfelt og høyt gress gjør merkingen vanskelig. Stien går langs fjellet med ca. 100 avstand, til det står et skilt mot hula.

Tips for turen:

Tjuvhans var Hans Trefothaugen som var utgangspunktet for Mikkjel Fønhus sin debutroman Skoggangsmann. Les gjerne Skoggangsmann før turen.

Buvannet er ofte et av de varmeste badevannene i Sør-Aurdal.

Bagn var lenge det største tettstedet i Valdres og hadde i sin tid den største industriarbeidsplassen, det største kulturhuset og den største butikken. Nå er mye av dette historie.

Denne rundturen vil ta deg innom mange steder som tidligere hadde stor innvirkning på bygda og hvordan Bagn ser ut i dag.

Begynn med å parker på den store parkeringsplassen bak Valdrestunet. Det går tre veier fra parkeringsplassen. Velg den som går ned til idrettsplassen og ungdomsskolen.

Fossvang

Området du nå står i heter Krokadn, men fikk navnet Fossvang da de startet arbeidet med idrettsplassen i 1947.

Kjøpsprosessen av tomta startet allerede i 1939, men kriger og idrettsboikotten gjorde at alt arbeid med kjøp av areal offentlig ble lagt bort. Det at papirene ble klare i juni 1945, tyder på at litt uoffisielt arbeid hadde foregått.

Det røde bygget du ser, ble etter en enorm dugnadsinnsats av ungdomslaget, satt opp i 1947-1948. Dette var Valdres største kulturhus i sin tid.

Bygget har i løpet av sin levetid blant annet huset bibliotek, pelsfabrikk, kinosal, Heimevernet, skolesal, idrettslag, ungdomsklubb og frivilligsentral.

Den første fotballkampen på Fossvang ble spilt i 1951, etter ca. 15.000 dugnadstimer, der bl.a. Valdres første Bulldozer fikk sin jomfrutur. I 60-åra var en av de raskeste skøytebanene her, og Bagn fikk sine beste sportslige resultat gjennom skøytesporten. Der spesielt sprinteren Ola Herman Aamodt bør nevnes.

Når du har passert kortsiden på fotballbanen og Fossvangbygget, kommer du til en bratt bakke. Denne bakken skal du opp.

Fryseriet i Bagn

På toppen av bakken ligger Tronvoll på venstre side.

I kjelleren på dette bygget lå det første fryseriet i Sør-Aurdal. Det åpnet i 1952. På denne tiden hadde ikke folk fryser hjemme, slik at de kunne leie en av de 200-300 fryseboksene i denne kjelleren. I 1979 ble boksene revet og i dag har Bagn Sportsskyttarklubb bane i kjelleren her.

I tillegg til fryseri og skytterbane har bygget huset mange forskjellige butikker og lensmannskontor, før det ble til dagens leilighetsbygg.

Når du rusler videre nordover og nærmer deg brua, ser du en rød bussgarasje på di høyre side.

Skysstasjonen

Raventola, som rutebilstasjonen i Bagn ble døpt, var et viktig knutepunkt der bussene fra Reinli og Leirskogen stoppet. Veien opp Vestre Bagn gikk også herifra, før nyveien som nå går opp ved Bagn Byggsenter ble åpnet. Raventola var selvsagt også et viktig stoppested for bussene som gikk nordover og sørover i dalen.

Raventola ble bygd av Peder Engseth, rett etter krigen. Rutebilstasjonen har inneholdt overnattingsplasser, bussgarasjer, et lite fest-/møtelokale og restaurant. I dag finner du treningsstudio og en bilforhandler i bygget.

Raventola din sentrale plass i bygdesamfunnet tapte seg mye da brua mellom Østre og Vestre Bagn åpnet i 1988, og E16 ble lagt ut av sentrum. I tillegg flyttet sentrum seg da Valdretunet åpnet i 1987.

Fortsett veien over brua og til høyre ned bakken, like etter brua.

Tresliperiet

Dette røde teglsteinsbygget var fra 1910 til 1938 stedet for Valdres sitt største industrieventyr.

Pedor Piltingsrud hadde kapitalen, pågangsmotet og visjonene, og med etablering av Valdresbanen kom transportmulighetene. Avstanden opp til jernbanen ble løst med en 2.414 meter lang taubane som kunne frakte 20 celluloseballer på 200 kg om gangen.

Sliperiet var beregna for 40 tonn våt tremasse pr. døgn og arbeidsstokken var beregna til 45 faste arbeidere, pluss en del løsarbeidere.

I 1925 gikk det i gjennomsnitt 6 jernbanevogner med tremasse fra Tonsåsen til Oslo. Dette året betalte Pedor Piltingsrud 11% av den totale skatten som kom inn i Sør-Aurdal.

Veien som tar deg videre under E16 ble laget i sammenheng med omleggingen av 16. Før gikk veien høyere i terrenget her og var hovedveien mellom Østre og Vestre Bagn.

Tellatn

Veien heter Tellatn, etter noen store furutrær som stod der (tøll=furu). Disse furuene kan du se på bilder, hvis du går inn på Galleri Nor sine sider: http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=50609&skjema=2&fm=4.

Der furuene tidligere stod, har Bagn kraftverk kommet i dag.

Bagn kraftverk ble åpnet i 1963. Kraftverket utnytter de 89 høydemetrene mellom Aurdalsfjorden og Bagn. Magasinet har en kapasitet på 803 mill.  m³ vann. Tunnelen har ei lengde på 1 km og svelger inntil 84 m³ pr. sek.

Høsten 2012 ble turbinene i kraftverket modernisert, slik at strømproduksjonen økte.

Klatrefelt

Rundt inngangen til tunnelen, og litt vest for inngangen, er det flere klatreruter. Disse rutene ble laget av en ungdomsarbeider for mange år siden og vanskelighetsgraden varierer fra lett til svært vanskelig.

Dønhaugsteinen

Fortsett veien videre. Når du passerer et stort hus på vestre hånd, er du ved plassen hvor Kongesteinen, eller Dønhaugsteinen, ligger/lå. Hvis den ikke ligger under verandaen på dette huset lengre, så er den flyttet til Kirkevangen.

Kongesteinen ble laget av Ola Dønhaug (f. 1831), som var skoleholder på Østre Bagn. Han hogde inn navnene på alle unionskongene og valgspråket deres i denne steinen.

Etter at du har passer Dønhaug kommer du snart til hovedveien igjen. Hold til venstre i de to neste kryssene, slik at du går opp i et boligfelt. Følg veien i boligfeltet, til en grusvei krysser den ved en parkeringsplass. Følg grusveien til høyre. Denne veien tar deg på nedsiden av hoppbakken og rett i overkant av Gastgivarhaugen.

Gastgivarhaugen

Fra 1600-tallet, og i flere hundre år, var det et gjestgiveri for veifarende her. Slik oppstod navnet. En av de som har bodd her var Svein Tråset. Svein kyrkjebyggar bygde Bagn kyrkje, kirkene i Aurdal og Etnedal, og utvida Hedalen stavkirke til ei korskirke.

Etter Gastgivarhaugen er det vel 100 meter til Solhaug.

Solhaug

Dette stor huset, hvite huset på oversiden av veien, ble bygd i 1900 av doktor Hallgrim Evjen. Legedistriktet var stort og avstanden til sykehus enda større. Det skjedde at Evjen måtte gjennomføre store operasjoner hjemme, når pasienten ikke kunne fraktes langt.

Flere av rommene i huset ble brukt til pasienter som måtte være under oppsyn før og etter slike operasjoner.

I dag eies Solhaug av Brunstad Kristelige Menighet Valdres (BKMV). De har omgjort stedet til et samlings- og selskapslokale, som de også leier ut.

Ta ned mot Bagn, når du kommer ut på hovedveien igjen. Du er nå på den farligste delen av veien, så pass på. Når du kommer ned bakken og veien flater ut, har du en gård på venstre side.

Dette er Prestgarden, bygd opp etter 1805, da Sør-Aurdal ble en egen prestegjeld. Hovedbygningen fra 1811 er i såkalt sorenskriverstil. Den første sognepresten var Hans Jacob Stabel (1769-1836).

Det neste stedet som er verdt å nevne, er kirka. Jeg kunne sagt litt om hvordan du finner den, men øynene dine er nok bedre enn mine forklaringer.

Bagn kyrkje er ei korskirke fra 1736. Byggmester var Svend Tråseth som også bygde Aurdal kirke og Bruflat kyrkje. Bagn kyrkje erstattet den gamle stavkirka, Ulekyrkja, som lå opp for Prestgarden, sør for gården Flatåker.

Rett over veien for kirka ligger (Kyrkje)Vangen.

Vangen

Far 1736 var det kyrkjevang med staller, markedsplass, idrettsplass og ekserserplass for Valdresbataljonen, som også hadde telthus her på første halvdel av 1800-tallet (nå på Bagn Bygdesamling).

I sørenden av Vangen stod det tidligere tinghuset for Sør-Aurdal kommune, og den første barneskolen i kommunen fra 1851.

Bagn Idrettslag brukte Vangen som idrettsplass fra det ble stiftet i 1913 og frem til 1951, da idrettsplassen på Fossvang ble tatt i bruk.

I enden av Vangen og på motsatt side av veien, ligger Bangsmoen forretningsgard fra 1875 med Bagn Sparebankforening, landhandel, posthus og telegrafstasjon. Den gamle butikken ble fraflyttet under krigen 1940-1945. I dag har Husflidlaget salgsutstilling her i turistsesongen.

Nå er det bare å følge veien videre til Nybrua.

Nybrua

Da denne brua ble åpnet i 1988, ble Bagn sentrum flyttet lengre sør.

Fra gammelt av var sentrum rundt fosse, der veiene fra Reinlig, Vestre Bagn, Leirskogen, Fagernes og Hønefoss møttes. Denne brua som ble åpnet i 1988 var ingen ny tanke. Allerede i 1901 blei det tegnet ei bru som ble kostnadsberegnet til 12.000 kr.

Valdrestunet kjøpesenter

Da Valdrestunet kjøpesenter ble åpnet i 1987 var det Valdres største kjøpesenter, med 25 butikker. Nå er mange av de små butikkene borte, mens de store har utvidet butikklokalene sine.

Før Valdrestunet kom, var butikkene spredd langs E16, med et sentrum som nevnt rundt Storefossbroa.

Før du setter deg i bilen igjen, vil vi anbefale deg en kaffekopp på Statoil eller Valdres Mathus.

Følg E 16 ca 12 kilometer sørover frå Bagn. Følg skiltingen mot Åsebygda. Parker i den første skarpe svingen i Åsebygda. Det er lett å parkere på venstre side rett etter svingen. Det går to traktorveier inn til høyre midt i svingen. Hold den til venstre. Følg traktorveien til stien tar opp til venstre og inn i skogen. Du kommer etter hvert inn på en gammel hestevei. Etter noen hundre meter tar stien til venstre. Følg stien til du står i innsteget til selve Friarvegen.

Friarvegen er en fjellhylle som er mellom 2 og 5 meter bred. Den stiger 140 meter i løpet av ca 400 meter. Det er ikkje nødvendig med sikkerhetsutstyr, men høydeskrekken bør ligge igjen hjemme.

Noen går opp og ned samme vei. Dersom du vil gå en rundtur er det fint å ta til venstre på toppen og gå til Åsebygdvegen.

Et annet alternativ for nedfarten er å ta til høyre på toppen og gå noen kilometer for å følgje Gaupeskaret ned igjen. Gaupeskaret krever rapellutsyr.

Friarvegen fikk navnet sitt fordi en gut frå Eid brukte denne veien da han skulle fri til odelsjenta i Åsen. Frieriet ble vellykket og gutten flyttet til Åsen. Paret fikk mange barn og gutten ble etter hvert ordfører i Sør-Aurdal.

Tips for turen: Kjør ut på demningen til Eid kraftverk. Se på den loddrette fjellveggen du skal opp.

Turen er beskrevet tidligere, men nå er det laget en tydelig sti opp til minnesplaten. Ta av mot E16 mot Hedalen ved Begnadalen kirke (evt. Nes i Ådal). I møtet med veien i Hedalen velger du mot Nes i Ådal. Følg veien helt til det er skiltet mot Vassfaret.

Følg skiltingen mot Vassfaret. Kjør gjennom bommen, opp alle bakkene og innover Vassfaret til du ser noen grønne skilt på høyre side av veien. Dette er starten av Ruggstien. Det er gode parkeringsmuligheter på begge sider av veien. Stien starter på grusvei og går over til smalere og smalere vei til du ender på en sti. I takt med at veiene blir smalere og smalere blir traseen brattere og brattere. Turen er 3,3 km og høydeforskjellen er 450 meter. Stien er lett å følge til du er på snaufjellet. Der er stien fortsatt utydelig noen steder, men det er lett og finne stien om man går rolig og følger med på merkingen hele veien.

Tips for turen: 

Ta deg tid til å rusle forbi minnesplaten etter Rugg, Det er et fantastisk fjellområde.

Kjør litt lenger innover Vassfaret og besøk bjørnehiet ved Bjørke. Det er like ved veien. Det er en glimrende mulighet til å ta selfie i et bjørnehi.

Vardefjell var ein stor positiv overrasking for vår del og ein tur som vi gjerne kan anbefale. Dette er ein fin tur både for dei som held til på Bagn Vestås og for dei som held til på Hedalssida. Turen er variert og ikkje så bratt og egnar seg bra for både store og små. For ungar kan det vere eit godt alternativ å ha med sykkel. Om lag halve turen kan syklast og det skapte ein flott variasjon for vår del. Litt bratt i starten, men det flatar ut ganske snart.

Ved Buvatnet køyrer du opp mot Engene. Rett opp for gamle Engene Fjellstue tek du til høgre og følgjer vegen opp til ein bom ved øvre Buvasstølan. Der parkerer du og tek fatt på turen. Litt oppi bakkane kan du ta stigen mot Vardefjell på austsida av Høgeli eller ta vegen (noko vi gjorde) opp til Høgeli og ta til venstre i krysset der. Denne vegen følgjer du til Valdreslistølen. Her går det av ein sti mot Vardefjell til venstre rett før grinda, du kan også gå opp mot setra og kome inn på stigen rett ovanfor seterhusa. Bak seterhusa følgjer stigen ryggen og du ser målet Vardefjell det meste av tida. Stigen er god og lett å finne.

Turen langs grusveg er på omlag 3 km og etter dette er det 3 nye km med sti før du er på toppen. Du startar på rundt 940 moh og toppen er på 1182. Er veret fint kan eit forfriskande bad nytast på vel 1150 moh med orkesterplass til fjellheimen. Hallingskarvet, Reineskarvet, deler av Vassfaret og Hedalsfjell, Høvreslia og seterlag i Valdres og Hallingdal, Jotunheimen samt åsane i aust var eit flott skode.

Tips for turen:
Sykkel kan vere fint som avveksling dei 3 km langs veg.

Bade- og fiskemogelegheiter. (Hugs fiskekort)

Rasteplass med bord og benk ved Høgeli. Utsiktspunkt på Høgelihovden/Buhovdkollen.

Ta av frå E 16 25 km sør for Bagn / 15 km nord for Nes. Det er skiltet mot Begna Bruk. Følg skiltene mot Begna Bruk. Ta til venstre når du kommer til parkeringsplassen ved Begna Bruk. Følg denne veien. 1,8 km etter bommen går det en skogsbilvei til høyre. Det er skiltet Lisetervegen. Følg Lisetervegen 1 km. 100-200 meter før veien tar slutt går en sti/traktorvei til venstre. Denne stien tar deg til toppen av Puttekollen.

Siden Puttekollen er et turmål i Turkarusellen for Sør-Aurdal er det merket med blått helt til toppen. I starten lønner det seg likevel å følgje godt med. Mange av merkene er vanskelige å se grunnet høyt gress.