Start ved Ellingsæter. Følg veien mot Gol til du kommer til et stort kryss etter ca. 2,5 km (23,6-33,9). Ta til venstre mot Hølervatnet. Følg denne veien til du møter Lundebygdvegen ved Hølervatnet (23,8-30,3). Ta til venstre. Følg Lundebygdvegen i ca. 2,5 km til Liarvollen. Nå skal du til høyre og over broen. Følg Reinsjødalsveien i snaut 6 km. Det er to store kryss, der skal du velge letteste alternativ i begge. På snuplassen (31,0-28,6) går det av en sti oppe til venstre. Denne klopplagte stien tar deg til Åsehytta. Gode terrengsyklister kan sitte på sykkelen nesten hele veien, mens tursyklisten har en fin sti å trille på. Like etter Åsehytta treffer du vei igjen (32,8-28,6). Ta til venstre og sykle motbakke til du er oppe på Benkane. Fra Benkane er det nedover i noen kilometer til hytteplassen (35,3-32,2). Nå skal du skarp til venstre. Nå har du vel 5 km foran deg på Smørhølvegen før du skal ta til høgre og over brua ved Tidemannsfossen (29,5-33,6). Veien du nå har foran deg er Lundebygdvegen. Ta til venstre og følg den i ca. 3 km før du velger høyre og Bukfyllveien. Denne veien tar deg til Skrikkarvollen og da er det høyre og nedover til Ellingsæter igjen.

Alternativ

Om du er en ivrig syklist finnes det mange valgmuligheter for å gjøre denne turen lengre og kortere.
Tar du over broen som ligger i stipartiet kommer du over til Hedalen.
Tar du til høyre ved Åsehytta kan du komme ned i Begnadalen.
Tar du til høyre ved Hytteplassen kommer du ned ved Eid krafteverk eller ved Hølerafossen.
Du kan også ta til høyre ved Tiedemannsfossen og kombinere med stien jeg har beskrevet i Ellingsæter-Lundebygda-Høgemyr-Ellingsæter runden.

Turen har stor høydeforskjell, men er likevel lett å gå da det ikke er bratt, smalt eller spesielt langt. Første del av turen går langs grusvei, så sykkel kan være et alternativ.

Fra Begnadalen kirke tar du av mot Hedalen. I møte med Hedalsveien tar du til venstre og mot Nes i Ådal. Følg denne veien til det er skiltet mot Vassfaret. Ta av mot Vassfaret, når du krysser Hedalselva skal du ta av til venstre, stoppe i bommen, betale og følge grusveien til du er oppe alle bakkene og 400 meter lenger. Så snart det går en vei til venstre skal du parkere.

Nå kan du følge skiltene til Storekrakkoia. Storekrakkoia er en DNT-koie, så de som har DNT-nøkkel kan overnatte der. Fra Storekrakkoia følger du veien videre. Når veien slutter er det noen stier. Hold venstre og oppover. Nå har du beveget det fra skog til åpent landskap. Bekken du har på venstre side går nedover brede svaberg. Det er temmelig vakkert i området. Følg bekken og hold venstre der det er tvil. Etter hvert har du Steinhyttevatnet foran deg. Ta til venstre og følg stien. Hytta ser du ikke før du er inne i den.

Tips for turen: På toppen bak Steinhytta står det en enslig furu vel 1000 meter over havet. Det er spesielt.

På «flaten» rundt Steinhyttevatnet ligg det mange store steiner helt malplassert. Noen av de store steinene ligger på små steiner.

Noen tok bryet med å bygge denne steinhytta pga. fiskevatnet. Ta med ei stang.

Turen kan lett kombineres med en tur til Sør-Aurdals høyeste punkt Ørneflag.

Bagn var lenge det største tettstedet i Valdres og hadde i sin tid den største industriarbeidsplassen, det største kulturhuset og den største butikken. Nå er mye av dette historie.

Denne rundturen vil ta deg innom mange steder som tidligere hadde stor innvirkning på bygda og hvordan Bagn ser ut i dag.

Begynn med å parker på den store parkeringsplassen bak Valdrestunet. Det går tre veier fra parkeringsplassen. Velg den som går ned til idrettsplassen og ungdomsskolen.

Fossvang

Området du nå står i heter Krokadn, men fikk navnet Fossvang da de startet arbeidet med idrettsplassen i 1947.

Kjøpsprosessen av tomta startet allerede i 1939, men kriger og idrettsboikotten gjorde at alt arbeid med kjøp av areal offentlig ble lagt bort. Det at papirene ble klare i juni 1945, tyder på at litt uoffisielt arbeid hadde foregått.

Det røde bygget du ser, ble etter en enorm dugnadsinnsats av ungdomslaget, satt opp i 1947-1948. Dette var Valdres største kulturhus i sin tid.

Bygget har i løpet av sin levetid blant annet huset bibliotek, pelsfabrikk, kinosal, Heimevernet, skolesal, idrettslag, ungdomsklubb og frivilligsentral.

Den første fotballkampen på Fossvang ble spilt i 1951, etter ca. 15.000 dugnadstimer, der bl.a. Valdres første Bulldozer fikk sin jomfrutur. I 60-åra var en av de raskeste skøytebanene her, og Bagn fikk sine beste sportslige resultat gjennom skøytesporten. Der spesielt sprinteren Ola Herman Aamodt bør nevnes.

Når du har passert kortsiden på fotballbanen og Fossvangbygget, kommer du til en bratt bakke. Denne bakken skal du opp.

Fryseriet i Bagn

På toppen av bakken ligger Tronvoll på venstre side.

I kjelleren på dette bygget lå det første fryseriet i Sør-Aurdal. Det åpnet i 1952. På denne tiden hadde ikke folk fryser hjemme, slik at de kunne leie en av de 200-300 fryseboksene i denne kjelleren. I 1979 ble boksene revet og i dag har Bagn Sportsskyttarklubb bane i kjelleren her.

I tillegg til fryseri og skytterbane har bygget huset mange forskjellige butikker og lensmannskontor, før det ble til dagens leilighetsbygg.

Når du rusler videre nordover og nærmer deg brua, ser du en rød bussgarasje på di høyre side.

Skysstasjonen

Raventola, som rutebilstasjonen i Bagn ble døpt, var et viktig knutepunkt der bussene fra Reinli og Leirskogen stoppet. Veien opp Vestre Bagn gikk også herifra, før nyveien som nå går opp ved Bagn Byggsenter ble åpnet. Raventola var selvsagt også et viktig stoppested for bussene som gikk nordover og sørover i dalen.

Raventola ble bygd av Peder Engseth, rett etter krigen. Rutebilstasjonen har inneholdt overnattingsplasser, bussgarasjer, et lite fest-/møtelokale og restaurant. I dag finner du treningsstudio og en bilforhandler i bygget.

Raventola din sentrale plass i bygdesamfunnet tapte seg mye da brua mellom Østre og Vestre Bagn åpnet i 1988, og E16 ble lagt ut av sentrum. I tillegg flyttet sentrum seg da Valdretunet åpnet i 1987.

Fortsett veien over brua og til høyre ned bakken, like etter brua.

Tresliperiet

Dette røde teglsteinsbygget var fra 1910 til 1938 stedet for Valdres sitt største industrieventyr.

Pedor Piltingsrud hadde kapitalen, pågangsmotet og visjonene, og med etablering av Valdresbanen kom transportmulighetene. Avstanden opp til jernbanen ble løst med en 2.414 meter lang taubane som kunne frakte 20 celluloseballer på 200 kg om gangen.

Sliperiet var beregna for 40 tonn våt tremasse pr. døgn og arbeidsstokken var beregna til 45 faste arbeidere, pluss en del løsarbeidere.

I 1925 gikk det i gjennomsnitt 6 jernbanevogner med tremasse fra Tonsåsen til Oslo. Dette året betalte Pedor Piltingsrud 11% av den totale skatten som kom inn i Sør-Aurdal.

Veien som tar deg videre under E16 ble laget i sammenheng med omleggingen av 16. Før gikk veien høyere i terrenget her og var hovedveien mellom Østre og Vestre Bagn.

Tellatn

Veien heter Tellatn, etter noen store furutrær som stod der (tøll=furu). Disse furuene kan du se på bilder, hvis du går inn på Galleri Nor sine sider: http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=50609&skjema=2&fm=4.

Der furuene tidligere stod, har Bagn kraftverk kommet i dag.

Bagn kraftverk ble åpnet i 1963. Kraftverket utnytter de 89 høydemetrene mellom Aurdalsfjorden og Bagn. Magasinet har en kapasitet på 803 mill.  m³ vann. Tunnelen har ei lengde på 1 km og svelger inntil 84 m³ pr. sek.

Høsten 2012 ble turbinene i kraftverket modernisert, slik at strømproduksjonen økte.

Klatrefelt

Rundt inngangen til tunnelen, og litt vest for inngangen, er det flere klatreruter. Disse rutene ble laget av en ungdomsarbeider for mange år siden og vanskelighetsgraden varierer fra lett til svært vanskelig.

Dønhaugsteinen

Fortsett veien videre. Når du passerer et stort hus på vestre hånd, er du ved plassen hvor Kongesteinen, eller Dønhaugsteinen, ligger/lå. Hvis den ikke ligger under verandaen på dette huset lengre, så er den flyttet til Kirkevangen.

Kongesteinen ble laget av Ola Dønhaug (f. 1831), som var skoleholder på Østre Bagn. Han hogde inn navnene på alle unionskongene og valgspråket deres i denne steinen.

Etter at du har passer Dønhaug kommer du snart til hovedveien igjen. Hold til venstre i de to neste kryssene, slik at du går opp i et boligfelt. Følg veien i boligfeltet, til en grusvei krysser den ved en parkeringsplass. Følg grusveien til høyre. Denne veien tar deg på nedsiden av hoppbakken og rett i overkant av Gastgivarhaugen.

Gastgivarhaugen

Fra 1600-tallet, og i flere hundre år, var det et gjestgiveri for veifarende her. Slik oppstod navnet. En av de som har bodd her var Svein Tråset. Svein kyrkjebyggar bygde Bagn kyrkje, kirkene i Aurdal og Etnedal, og utvida Hedalen stavkirke til ei korskirke.

Etter Gastgivarhaugen er det vel 100 meter til Solhaug.

Solhaug

Dette stor huset, hvite huset på oversiden av veien, ble bygd i 1900 av doktor Hallgrim Evjen. Legedistriktet var stort og avstanden til sykehus enda større. Det skjedde at Evjen måtte gjennomføre store operasjoner hjemme, når pasienten ikke kunne fraktes langt.

Flere av rommene i huset ble brukt til pasienter som måtte være under oppsyn før og etter slike operasjoner.

I dag eies Solhaug av Brunstad Kristelige Menighet Valdres (BKMV). De har omgjort stedet til et samlings- og selskapslokale, som de også leier ut.

Ta ned mot Bagn, når du kommer ut på hovedveien igjen. Du er nå på den farligste delen av veien, så pass på. Når du kommer ned bakken og veien flater ut, har du en gård på venstre side.

Dette er Prestgarden, bygd opp etter 1805, da Sør-Aurdal ble en egen prestegjeld. Hovedbygningen fra 1811 er i såkalt sorenskriverstil. Den første sognepresten var Hans Jacob Stabel (1769-1836).

Det neste stedet som er verdt å nevne, er kirka. Jeg kunne sagt litt om hvordan du finner den, men øynene dine er nok bedre enn mine forklaringer.

Bagn kyrkje er ei korskirke fra 1736. Byggmester var Svend Tråseth som også bygde Aurdal kirke og Bruflat kyrkje. Bagn kyrkje erstattet den gamle stavkirka, Ulekyrkja, som lå opp for Prestgarden, sør for gården Flatåker.

Rett over veien for kirka ligger (Kyrkje)Vangen.

Vangen

Far 1736 var det kyrkjevang med staller, markedsplass, idrettsplass og ekserserplass for Valdresbataljonen, som også hadde telthus her på første halvdel av 1800-tallet (nå på Bagn Bygdesamling).

I sørenden av Vangen stod det tidligere tinghuset for Sør-Aurdal kommune, og den første barneskolen i kommunen fra 1851.

Bagn Idrettslag brukte Vangen som idrettsplass fra det ble stiftet i 1913 og frem til 1951, da idrettsplassen på Fossvang ble tatt i bruk.

I enden av Vangen og på motsatt side av veien, ligger Bangsmoen forretningsgard fra 1875 med Bagn Sparebankforening, landhandel, posthus og telegrafstasjon. Den gamle butikken ble fraflyttet under krigen 1940-1945. I dag har Husflidlaget salgsutstilling her i turistsesongen.

Nå er det bare å følge veien videre til Nybrua.

Nybrua

Da denne brua ble åpnet i 1988, ble Bagn sentrum flyttet lengre sør.

Fra gammelt av var sentrum rundt fosse, der veiene fra Reinlig, Vestre Bagn, Leirskogen, Fagernes og Hønefoss møttes. Denne brua som ble åpnet i 1988 var ingen ny tanke. Allerede i 1901 blei det tegnet ei bru som ble kostnadsberegnet til 12.000 kr.

Valdrestunet kjøpesenter

Da Valdrestunet kjøpesenter ble åpnet i 1987 var det Valdres største kjøpesenter, med 25 butikker. Nå er mange av de små butikkene borte, mens de store har utvidet butikklokalene sine.

Før Valdrestunet kom, var butikkene spredd langs E16, med et sentrum som nevnt rundt Storefossbroa.

Før du setter deg i bilen igjen, vil vi anbefale deg en kaffekopp på Statoil eller Valdres Mathus.

Målet er et severdig tre som ligger ca 100 meter frå hovedveien mellom Bagn og Gol. Frå Ellingseter er det ca 20 km. Ellingsæter ligger ca 800 m.o.h., så det er mye oppover til du når turens høyeste punkt som er vel 1000 m.o.h. Frå det høyeste punktet ved Brennesætri går det nedover og bortover til du står ved skiltet mot søråsens gamle mester. Skiltet står på høyre side av veien, for oss som kommer frå Valdres. Frå skiltet går det en sti ca 100 meter opp i skogen. Plutselig tårner det gedigne treet seg over deg.

Bagnsdammen er et enormt byggverk som likevel kan være litt vanskelig å få øye på der det ligger skjult i juvet under Bagnskleiva. Selv om skogen er tett kan du se Bagnsdammen fra E16 dersom du stopper på rett plass. Ønsker du å ta en nærmere titt på byggverket må du over på andre siden.
Turguiden tar utgangspunkt i at du står på Valdrestunet kjøpesenter.
Følg gamle E 16 gjennom Bagn sentrum. Du skal ha Coop Prix på venstre side. Rett før veien krysser Begna og Storebrufossen skal du opp til venstre, mot Reinli. Veien er svingete, og som elles i verden kjører de lokale fort, så det anbefales å kjøre forsiktig. På høyre side, etter noen kilometer, står et skilt med Roovegen på. Ta av og følg denne veien til endes. Veien er sperret med bom 3-4 kilometer før demningen. Det er dårlig med parkeringsplass ved bommen, så det kan være lurt å starte sykkel eller gåturen tidligere enn påkrevd. Gåturen/sykkelturen er ca 3 km. Turmålet er artigst når en eller flere luker er oppe.

PS. Det er verdt å minne om at bading ovenfor og nedenfor demningen er forbundet med stor fare, da understrømmene er dødelige og lukene åpnes uten varsel.

Historie

Arbeidet med demningen startet i 1961. Den 4. januar 1963 kunne oppfyllingen av den 33 meter høye og 90 meter lange demningen starte. Demningen rommer vel 800 millioner m3 vann og skapte en fjord på ca. 5 km. Store deler av eiendommen Søndre Landmark havnet under vann.
Fra Bagnsdammen til Bagn kraftverk, som ligger ca. 100 meter inne i fjellet i Bagn, er det et fall på 89 meter. Den 3,5 kilometer lange tunellen har en slukeevne på 83,7 m3 pr. sek. Årsproduksjon ved oppstart var 307 GWh. I dag har alle portene fjernstyring, men i 1963 var det bare en port som var så avansert.
Tømmerfløtingen i Begna sluttet først i 1968, så det var nødvendig med en tømmerrenne frå toppen av demningen og ned til Begna. For tømmerfløterne var det en lettelse at den vanskeligste elvestrekningen var blitt en 5 km lang fjord.
Skagerak energi eier 80 % av kraftverket, mens Storefoss Kraftanlegg
Noe av historien er dokumentert i denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=tpQ0LoIkNsQ

Ellingsæter-Lundebygda-Høgemyr-Ellingsæter

Fra Ellingsæter (36,3 24,3) sykkler du mot Skrikkarvollen til du kommer til skilting mot Storebukfyll (34,4 23,8). Ta til høyre her og følg denne seterveien rett fram til du kommer inn på Lundebygdveien (32,3 27,2). Ta til høyre og følg Lundebygdveien ned mot dalen. I det du passerer bommen er det en snau km til du skal til høyre. Krysset (38,1 33,5) ligger i en kraftig venstresving der du skal ta av til høyre. For kjentfolk kan jeg røpe at du nå er i ferd med å bevege deg mot Brendabygde. Følg Brendabygdvegen forbi husene til du kommer til en kraftig høyresving i brattbakke, med en vei som tar av til venstre (38,3 32,4). Du skal til venstre og denne veien skal du følge langs siden av Islandsjuvet til du kommer inn på Kambabygdveien (39,0 30,9). Jeg setter pris på at du titter på kartet mens du leser rutebeskrivelsene mine, men akkurat nå vil kartet lyve. Kartet har ikke fått med seg at det er gjennomgående traktorvei her. Det er også et poeng å sykle forsiktig der veien krysser Islandselva da gardbrukerne har satt opp et gjerde for sau. Dette gjerdet er ikke merket for sykelister da vi er svært få som kjenner til denne fine sykkelrunden. Dersom du prøver sykkelrunden motsatt vei kan dette gjerdet komme temmelig brått på. LA GJERDET STÅ, DA DET ER VI SOM GJESTER BEITELAND. På Kambabygdveien, eller Mattismyrvegen som den egentlig heter skal du mot høyre. Hold denne veien til du kommer inn på Bagn-Gol veien (39,9 29,9) og ta så til høyre. Følg denne asfalterte veien så lenge den er asfaltert og hold på en stund til etter at asfalten blir til grus så er du tilbake på Ellingsæter.

Tips for turen: Følg den retningen jeg anviser, i det minste første gang, da det er ganske lett å bomme på veien fra Mattismyrveien til Brendabygda når man kommer motsatt vei.

Stamskollen har vært med som mål i turkarusellen for Sør-Aurdal i mange år. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet hvorfor folk skulle legge en søndagstur til denne lille lett tilgjengelige toppen. Jeg har mine turer opp, men det er minst 25 år siden sist.

For å komme til Haugsrudbru følger du e 16 15 kilometer nordover fra Nes i Ådal eller 25 km sørover fra Bagn. Det er skiltet mot Austsidevegen, Begna Bruk og Haugsrud bru. Kjør over brua og parker på første og beste plass.

Stien starter i krysset ved brua. Den er merket med blått. I starten er det høyt gress og dårlig merking, men tenk deg at du skal fortsette i den retningen du kom over brua. Etter 100 meter krysser du en traktorvei. Stien blir tydeligere etter dette. Turen opp går på fantastisk flott gammel oppbygd hestevei, i hjullasterspor og i hogstfelt. Merkingen manglet noen steder, men stien har en logisk retning i forhold til å nå toppen, så vi kom lett innpå stien igjen de gangene vi mistet den. Et sted tok stien av til venstre uten at dette var merket. Vi fulgte stien og oppdaget at det bare var en snarvei i forhold til hjullastersporet vi forlot. Stien tok oss i bakkant av selve toppen. Det gikk en tydelig sti til venstre som tok oss til selve toppunktet der trimkarusellens postkasse er. Toppunktet er bra det, men toppen som ligger til høyre (når man kommer stien) er definitivt verdt et besøk for den som liker utsikt.

Liker man rundturer, slik som meg, så er det bare å holde til venstre og følge traktorsporet ned. Dette traktorsporet møter en grusvei. I dette krysset er det venstre som teller. Grusveien møter etter hvert en asfaltvei, og ja, det er venstre som teller. Etter en snau kilometer på denne asfaltveien finner du igjen bilen din. Dersom du ikke finner bilen anbefaler jeg 113.

Nå er jeg trolig over snittet nostalgisk, men den gamle flotte veien noen har laget for mange år siden gjorde denne turen til en jeg kommer til å gjøre flere ganger. Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at jeg fikk lyst til å gjøre turen på terrengsykkel, dog motsatt vei.

For deg som har lyst på en fottur en time før du kommer på hytta, eller angrer på at du reiste fra hytta uten å ta en fottur er denne toppen et lett tilgjengelig og fint turalternativ.

Start ved Valdrestunet. Kryss Begna, fortrinnsvis på en bro, og sykle forbi kirken. Ta til høyre, Stabelvegen, rett før hovedveien stiger til værs. Denne grusveien skal du følge ca 4 km til Bagn bygdesamling. Ved Bagn bygdesamling skal du ta til venstre og følge E16 ca 1 km til Lundebygdkrysset. Ta til høyre og opp Lundebygda. Etter ca 2 km med bratt motbakke skal du ta rett fram i en sving (38,1 33,5) der hovedveien går til venstre. Du er nå på vei inn i Brendabygda. Følg Brendabygdvegen forbi husene til du kommer til en kraftig høyresving i bratt bakke, med en vei som tar av til venstre (38,3 32,4). Du skal til venstre og denne veien skal du følge langs siden av Islandsjuvet til du kommer inn på Kambabygdveien (39,0 30,9). Jeg setter vanligvis pris på at du titter på kartet mens du leser rutebeskrivelsene mine, men akkurat nå vil kartet lyve. Kartet har ikke fått med seg at det er gjennomgående traktorvei her. Det er også et poeng å sykle forsiktig der veien krysser Islandselva da gardbrukerne har satt opp et gjerde for sau. Dette gjerdet er ikke merket for sykelister da vi er svært få som kjenner til denne fine sykkelrunden. Dersom du prøver sykkelrunden motsatt vei kan dette gjerdet komme temmelig brått på. LA GJERDET STÅ, DA DET ER VI SOM GJESTER BEITELAND. På Kambabygdveien, eller Mattismyrvegen som den egentlig heter skal du mot høyre. Hold denne veien til du kommer inn på den asfalterte Bagn-Gol veien (39,9 29,9) og ta så til høyre. Følg denne asfalterte veien til den andre lille nedoverbakken. I denne lille nedoverbakken skal du svinge til høyre og følge denne veien ned til Bagn. Du kommer inn på hovedveien ved Brattrudsvingen og må sykle asfalt derfra.

Tips for turen: Liker du asfalt bedre enn grus, så kan du selvfølgelig ta til høyre med en gang du kommer fra mattismyrveien.

Når du står i Grånlie og ser ned i det dype Islandsjuvet og tenker at dette burde jeg gå igjennom, så la det bli med tanken. Islandsjuvet er en slitsom opplevelse og kvalifiserer til turguiden for turer som ikke virker.

Dette er en sykkeltur med mye oppover. Som trøst kan det nevnes at det er like mye nedover på turen hjem. Om du trenger litt ekstra motivasjon for å starte på turen kan jeg legge til at dette er et av favoritturmålene blant turer jeg har beskrevet i Sør-Valdres. Skjellinghovdet ligger like ved grensen mellom Sør-Aurdal, Nordre Land og Søndre Land kommune, og er det høyeste punktet i Søndre Land kommune. Fra toppen ser man så langt at det var naturlig å velge denne toppen da man skulle bygge branntårn tidlig dette århundret. Fra denne hytta 15 meter oppe i lufta har man god utsikt. Stigene opp til hytta er solide, men HMS kravene har nok endret seg med årene. Høydeskrekk og sykkelsko er en dårlig kombinasjon for dem som ønsker seg opp.

Fra Begna bruk skal man følge veien mot Fluberg. Etter en del km og mange kryss dukker Skjellinghovdet opp på venstre side. For de som vet når og hvor de skal se er hytta i tårnet mulig å observere. For de andre bør det sykles sakte der små veier går til venstre. Veien til Skjellinghovdet er skiltet, men bare fra Land-siden. Det kan derfor være lurt å snu seg å titte på skiltene som står i kryssene.

Veien fra hovedveien og opp mot Skjellinghovdet blir dårligere og dårligere. Når veien går inn på en setervoll skal du følge stien til høyre.

Selv om en motivasjon for meg er å få flest mulig folk i bevegelse så kan jeg ikke unngå å fortelle at det meste av turen kan gjøres som søndagstur med bil. En tur fra Begna Bruk til Fluberg, med innlagt spasertur til branntårnet er fullt mulig. Fra Fluberg blir Dokka målet. Fra Dokka kjører du til Tonsåsen og Bagn.

Et annet alternativ er å kjøre til Fluberg. Følge Vestsiden av Randsfjorden til Bjoneroa. Kjøre over til Sperillen og følge E16 tilbake til Begnadalen.