Bagnsdammen er et enormt byggverk som likevel kan være litt vanskelig å få øye på der det ligger skjult i juvet under Bagnskleiva. Selv om skogen er tett kan du se Bagnsdammen fra E16 dersom du stopper på rett plass. Ønsker du å ta en nærmere titt på byggverket må du over på andre siden.
Turguiden tar utgangspunkt i at du står på Valdrestunet kjøpesenter.
Følg gamle E 16 gjennom Bagn sentrum. Du skal ha Coop Prix på venstre side. Rett før veien krysser Begna og Storebrufossen skal du opp til venstre, mot Reinli. Veien er svingete, og som elles i verden kjører de lokale fort, så det anbefales å kjøre forsiktig. På høyre side, etter noen kilometer, står et skilt med Roovegen på. Ta av og følg denne veien til endes. Veien er sperret med bom 3-4 kilometer før demningen. Det er dårlig med parkeringsplass ved bommen, så det kan være lurt å starte sykkel eller gåturen tidligere enn påkrevd. Gåturen/sykkelturen er ca 3 km. Turmålet er artigst når en eller flere luker er oppe.
PS. Det er verdt å minne om at bading ovenfor og nedenfor demningen er forbundet med stor fare, da understrømmene er dødelige og lukene åpnes uten varsel.
Historie
Arbeidet med demningen startet i 1961. Den 4. januar 1963 kunne oppfyllingen av den 33 meter høye og 90 meter lange demningen starte. Demningen rommer vel 800 millioner m3 vann og skapte en fjord på ca. 5 km. Store deler av eiendommen Søndre Landmark havnet under vann.
Fra Bagnsdammen til Bagn kraftverk, som ligger ca. 100 meter inne i fjellet i Bagn, er det et fall på 89 meter. Den 3,5 kilometer lange tunellen har en slukeevne på 83,7 m3 pr. sek. Årsproduksjon ved oppstart var 307 GWh. I dag har alle portene fjernstyring, men i 1963 var det bare en port som var så avansert.
Tømmerfløtingen i Begna sluttet først i 1968, så det var nødvendig med en tømmerrenne frå toppen av demningen og ned til Begna. For tømmerfløterne var det en lettelse at den vanskeligste elvestrekningen var blitt en 5 km lang fjord.
Skagerak energi eier 80 % av kraftverket, mens Storefoss Kraftanlegg
Noe av historien er dokumentert i denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=tpQ0LoIkNsQ
– En DNT-overnatting egnet for barn
Buvasskoia er en liten DNT-hytte med 8 senger fordelt på 2 rom. Det finnes også en del madrasser der. Turen er meget barnevennlig, og anbefales for de som ønsker å gi barna en myk start på vandrerkarrieren. 20 meter bak hytta ligger et av de mange Buvatna. Et absolutt pluss for barna er kanoen og båten som tilhører hytta. Har man med fiskeutstyr og redningsvest gir dette mange muligheter.
Turen jeg har beskrevet er ca 2,5 km og går til dels i vått terreng. Kjører man litt lenger innover Vidalen (43,0n 48,6e) så finner man en sti som jeg antar er kortere og bedre. Det er også mulig å kjøre nesten helt fram (42,8n 96,6e).
Fra Nes i Ådalen: Ta av mot Hedalen. Følg hovedveien til andre innkjøring til Vidalen, mulig den første veien gjør samme nytte. Begge innkjøringene er til venstre og skiltet. Den andre innkjøringen ligger rett etter Dharma Mountain. Følg denne veien ca 20 km. Dette er en bomvei med 30 kr i avgift (2010). Det står små skilt der stiene tar av.
Fra Begnadalen kirke: Ta av mot Hedalen. I Hedalen går ferden til venstre, mot Nes i Ådal. Du får etter hvert et skilt som viser mot Feskidal, en dal inn til venstre, så et skilt med Vidalen til høyre. Ta inn mot høyre og følg beskrivelsen i avsnittet over.
Stien vi fulgte var lite brukt. Den gikk i relativt tett skog og til dels i myr. Heldigvis er merkeansvarlig en av de ivrige, så det var lett å finne fram.
Tips for turen: La dette bli barnas møte med DNT. Legg turen til august/september og ta med bærspann. Området rundt Buvasskoia har mye blåbær, og veien innover Vidalen hadde noen fantastiske tyttebærtuer. I tillegg er det en del sopp i området, for de som har greie på slikt.
Som nevnt ligger det båt ved hytta. Redningsvester og fiskeutstyr gir gode muligheter.
Buvasskoia ble i sin tid laget for å muliggjøre en fottur fra Oslo til fjellheimen.
Man kan lese mer om Buvasskoia på DNT sine nettsider.
Fra Bagn følger du E16 10 km mot Hønefoss. Rett før broen der E16 krysser Hølera skal du opp til høyre. Det er skiltet mot Sæterbygda. Etter 100 meter på denne veien er det en parkeringsplass på høyre side. Skiltingen av Fønhusstien begynner på denne parkeringsplassen.
Kommer du E16 fra Hønefoss så er Fønhus landhandel og Fønhus bru landemerkene. Du skal ta første avkjøring til venstre etter at du har kjørt forbi Fønhus bru.
Stien består av grusvei, gammel kjerrevei og smal sti. Gode sko er alltid lurt, men i tørt vær er dette en tur undertegnede gjerne går i joggesko. Under vårflommen er det viktig å være forsiktig på grunn av store sidebekker som må krysses og glatte svaberg.
Tips for turen:
Er det lite vann er Trøllstugu en attraksjon. Stien ned er bratt. Det er viktig å følge med når man går nedover, for stien tar til høyre. Det er veldig mange som går rett ned i dette krysset, så stien ned er tydeligere enn den til høyre. Fra stien slutter er det 30 meter vassing/hopping mot strømmen før man er i hula. Kommer man fram til hula er dette en trollsk plass for grilling. Trøllstugu når man kun på liten vannføring.
Er man i form og været er bra, så anbefaler jeg de svømmedyktige, å gå videre oppover langs elva. Følg de blå merkene. Noen km lenger opp der juvet starter er det en 6-7 meter høy foss som gir noen muligheter for de som tør, og kan svømme. De som ikke kan svømme har ingenting i fossen eller kulpen under å gjøre.
Ta turen to ganger. Vårflom og sommertørke gir to helt forskjellige turer. I vårflom må man være litt forsiktig for da er terrenget gjerne sleip og vått.
Er du av naturromantiske så bær boken det skriker i Kvervilljuvet av Fønhus og et pledd med deg til toppen. Les boka der det skjedde.
Det finnes en internettside for bedre beskrivelse av turen og Mikkjel Fønhus sitt liv og forfatterskap: http://www.mikkjelfonhus.no/
Fra Bagn kjører du gjennom Reinli og mot Stavadalen. Du må gjennom bommen i Stavadalen og fortsette 2,7 km til. Bommen kostet kr 40 i 2014.
2,7 km etter bommen er det en plass på venstre side av veien. Parker der. Følg traktorveien innover. Der traktorveien deler seg må du holde til venstre. Etter noen meter motbakke kommer et grustak på venstre side. Der traktorveien blir stier skal man holde venstre. Du ser etter hvert vannet. Stien går til en hytte. Denne hytta må du snike deg rundt. Bak hytta fortsetter stien. Du skal gå langs vannet til du er fremme ved jettegrytene.
Kommer du fra Nordre Fjellstølen, så sparer du mange høydemeter ved å gå gjennom grustaket på venstre side 0,5 km før du kommer til parkeringsplassen ved traktorveien.
Starter du i Bagn må man kjøre mot Reinli. Etter ca 3 km kommer du til et kryss der du skal til venstre mot Reinli stavkirke. Følg veien ca 1,5 km og ta av mot Søndre Fjellstølen. Dette er en bomvei. Følg veien 4,5 km. Like etter at du kommer opp bakkene til Søndre Fjellstølen ligger Hagen`s seter. Veien går ned til venstre og er tydelig skiltet med et rødt skilt.
Nå skal du følge veien rundt den første krappe svingen til høyre, og tar så over ei lita bru over Vesma. Denne vegen følger du til en vei som tar av til høyre, og som følger myrkanten innover. Denne vegen ender ved ei hytte. Like før vegen er slutt tar det av en sti over bekken. Denne stien skal du følge videre etter myra oppover mot skogen. Skitraseen går her om vinteren. Oppe i lia kommer du inn på samme stien som den gamle kongevegen følger. Da er det lett å følge stien oppover langs myrene og tørr-rabbene, og snart står du på Barnefeten.
På feten står et lite svart smijernskors med innskriften:
Her døde Ole Arnesen somren 1716, 7 aar g.
Skal man tro kirkebøkene var det trolig gutten tre år da han døde. Det er også skrevet et dikt på 22 vers om dette dødsfallet. Lars Brænden som skrev diktet forteller om ei jente. De første versene lyder slik:
Tæt ved den tause mørke li,
men langt fra nogen sætersti,
På Ølnesfjeldets øde graa,
et gammelt gravkors monne staa.
Et suk fra fjeldets vandrer gaar
naar han det gravkors skue faar.
Han vilde gjerne vide mer
og stille paa indskriften ser.
Men den ei stort sige kan,
men sagnet mellom mand og mand,
i dalen endnu friskt mon gaa,
og dette sagn fortæller saa.
Paa sæteren bag dette fjeld
der sad en kone sent en kvæld,
og mælked kjør men hendes smaa
fik sulte uden pleie gaa.
En pige kom i fjøset ind
og graaden randt paa hendes kind.
Hun søvnig var og sagte bad,
O kjære moder, giv mig mad!
Jeg sulten er og kold og træt,
tag mig og i dit fang meg sæt.
I moders arm hun derpaa tog,
men moderen til barnet slog.
Og Moderen hun svared saa:
Pak deg og bort ifra mig gaa,
dit gny og gnaal jeg taaler ei
Til helvede reis du din vei!
Hun vilde hjem til Fader gaa
for hjælp hos ham i nøden faa,
men feil av veien hun dog ta’r
og vandred hjem til bedre Far.
De 14 siste versene finner du i diktsamlinga ”Valdrisluren” fra 1893.
Turen er omtrent like lang fra Ølneseter eller Bøhnseter.
Stamskollen har vært med som mål i turkarusellen for Sør-Aurdal i mange år. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet hvorfor folk skulle legge en søndagstur til denne lille lett tilgjengelige toppen. Jeg har mine turer opp, men det er minst 25 år siden sist.
For å komme til Haugsrudbru følger du e 16 15 kilometer nordover fra Nes i Ådal eller 25 km sørover fra Bagn. Det er skiltet mot Austsidevegen, Begna Bruk og Haugsrud bru. Kjør over brua og parker på første og beste plass.
Stien starter i krysset ved brua. Den er merket med blått. I starten er det høyt gress og dårlig merking, men tenk deg at du skal fortsette i den retningen du kom over brua. Etter 100 meter krysser du en traktorvei. Stien blir tydeligere etter dette. Turen opp går på fantastisk flott gammel oppbygd hestevei, i hjullasterspor og i hogstfelt. Merkingen manglet noen steder, men stien har en logisk retning i forhold til å nå toppen, så vi kom lett innpå stien igjen de gangene vi mistet den. Et sted tok stien av til venstre uten at dette var merket. Vi fulgte stien og oppdaget at det bare var en snarvei i forhold til hjullastersporet vi forlot. Stien tok oss i bakkant av selve toppen. Det gikk en tydelig sti til venstre som tok oss til selve toppunktet der trimkarusellens postkasse er. Toppunktet er bra det, men toppen som ligger til høyre (når man kommer stien) er definitivt verdt et besøk for den som liker utsikt.
Liker man rundturer, slik som meg, så er det bare å holde til venstre og følge traktorsporet ned. Dette traktorsporet møter en grusvei. I dette krysset er det venstre som teller. Grusveien møter etter hvert en asfaltvei, og ja, det er venstre som teller. Etter en snau kilometer på denne asfaltveien finner du igjen bilen din. Dersom du ikke finner bilen anbefaler jeg 113.
Nå er jeg trolig over snittet nostalgisk, men den gamle flotte veien noen har laget for mange år siden gjorde denne turen til en jeg kommer til å gjøre flere ganger. Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at jeg fikk lyst til å gjøre turen på terrengsykkel, dog motsatt vei.
For deg som har lyst på en fottur en time før du kommer på hytta, eller angrer på at du reiste fra hytta uten å ta en fottur er denne toppen et lett tilgjengelig og fint turalternativ.
En rundtur over Lindskarberget byr på mange små historiske momenter. Turen er skiltet og merket, men det er til dels utfordrende å se merkingen. Det løser seg om man går sakte, og følger veldig godt med. Turen starter vel 150 moh og toppen er på 327. Vil man på selve toppen av fjellet så er den 410 moh og ligger lenger nordvest. Rett etter man passerer toppen kommer man inn i et hogstfelt. Da fant jeg ikke flere merker, men det var en grasskledd skogsvei som vi fulgte ned igjen.
Fra Nes i Ådal kjører man mot Kvernbråten. Veien tar av rett på sørsiden av brua (54,5n-14,5ø). Denne veien skal følges ca 5-6 km. Da går det en vei til venstre, det er skiltet mot skytebane. Etter ca. en km på denne veien går en liten vei til høyre. Her er det skiltet med russerleir (52,5n-19,8ø). Parker bilen der. Følg denne skogsveien noen hundre meter. Ta så en enda mindre vei til venstre. Det er tildels merket med blått. Etter noen meter er det skiltet en kort avstikker til de 4 ulvegravene. Minner fra en svunnen tid.
Vel tilbake på stien skal du videre innover. I et hogstfelt blir merkingen borte, men du finner den igjen inne i skogen på andre siden. Stien, eller mer presist hesteveien, går nå mot høyre. Hesteveien heter Jonsrenna. Den tar deg opp til toppen. Hesterenna i seg selv er verdt en tur for de som interesserer seg for slitet og farene som preget skogsarbeidet i gamle dager.
Vel oppe den bratte hesteveien skal det være merker etter en bygdeborg. Jeg fant den ikke. Uansett gir det rom for spennende grublerier å vite at noen bygde en borg der en gang i tiden.
Nå blir skogen tettere, og man må bare stole på merkingen en stund. Plutselig er man ute av den tette skogen igjen. Det er et stup på høyre siden. På kanten av dette stupet kan man se restene etter en gammel slepebane for tømmer.
Nå gjenstår bare den siste kneika mot toppen. Nyt utsikten noen minutter før du begir deg i kast med nedstigningen.
Tips for turen:
….
Kjør tilbake til krysset der det står skytebane. Ta til venstre og gjennom bommen. Denne veien kan du følge til Begna Bruk. Den er veldig fin å sykle.
Om Begna og Buvasselva er små kan man sykle via Jensrud (49,5n-22,7ø), vasse Buvasselva og sykle til Bjørkodden (52,5n-19,8ø).
Ta av fra E16 mot Hedalen ved Begnadalen kirke. Ta til høyre mot kirken når du kommer ned i Hedalen. Parker ved kirken.
Er dere to biler i følge kan det være lurt å parkere den andre bilen ved Bautahaugen samlinger. For å komme til Bautahaugen samlinger må dere ta til venstre i krysset der dere møter Hedalsveien.
Hedalsvegen ble ryddet og merket i forbindelse med kulturminneåret 2009. I august 2010 var skilting og merking på plass og vegen ble offisielt åpnet. Vegen er 5,5 km og det står ca et dusin kulturminnetavler langs vegen. For de kulturinteresserte er det verdt å sette av mer tid en dere bruker på 5,5 km siden vegen starter ved Hedalen stavkirke og ender ved Bautahaugen samlinger.
Vegen følger stedvis vegtraseen fra 1840. Skiltene forteller om stedsnavn, plante- og dyreliv og kulturminner. Et spesielt interessant punkt er Mølla.
Fra Bagn sentrum kjører man mot Tonsåsen. Etter ca 5 km tar man til høyre og følger skiltingen mot Leirskogen. Etter ca 500 m står det er lite skilt til Olavskilden på venstre side. Parker ved skiltet.
Den første kilometeren går på traktorvei. Det står noen skilt med Kjeldeknatten på, ellers er veien merket med blå maling. Den siste km går traseen gjennom skog og myr. Den er godt merket med bånd og det er bra, for stien er helt fraværende enkelte steder. Stien kommer opp på baksiden av tårnet.
Går man forbi tårnet kommer man inn på veien til Kjeldeknatten. Etter en 5,5 km spasertur der man holder til venstre i begge kryss kommer man tilbake til bilen. Av disse 5 km er de 3 første på grusvei, mens de 2 siste km går på asfalt.
Det laveste punktet på turen er krysset der man tar av mot Leirskogen. Det ligger 580 moh., mens Kjeldeknatten er 880 moh.
Tips for turen:
Ta deg tid til å beundre høyden av dette tårnet. En slik beundring bør foretas på noen hundre meters avstand.
Om man er virkelig sprek kan turen starte helt nede i Bagn. Om man er i form til dette kan man ved litt kreativitet og kartbruk velge 4-5 forskjellige stier til målet.