Starter du i Bagn må man kjøre mot Reinli. Etter ca 3 km kommer du til et kryss der du skal til venstre mot Reinli stavkirke. Følg veien ca 1,5 km og ta av mot Søndre Fjellstølen. Dette er en bomvei. Følg veien 4,5 km. Like etter at du kommer opp bakkene til Søndre Fjellstølen ligger Hagen`s seter. Veien går ned til venstre og er tydelig skiltet med et rødt skilt.

Nå skal du følge veien rundt den første krappe svingen til høyre, og tar så over ei lita bru over Vesma. Denne vegen følger du til en vei som tar av til høyre, og som følger myrkanten innover. Denne vegen ender ved ei hytte. Like før vegen er slutt tar det av en sti over bekken. Denne stien skal du følge videre etter myra oppover mot skogen. Skitraseen går her om vinteren. Oppe i lia kommer du inn på samme stien som den gamle kongevegen følger. Da er det lett å følge stien oppover langs myrene og tørr-rabbene, og snart står du på Barnefeten.

På feten står et lite svart smijernskors med innskriften:

Her døde Ole Arnesen somren 1716, 7 aar g.

Skal man tro kirkebøkene var det trolig gutten tre år da han døde. Det er også skrevet et dikt på 22 vers om dette dødsfallet. Lars Brænden som skrev diktet forteller om ei jente. De første versene lyder slik:

Tæt ved den tause mørke li,
men langt fra nogen sætersti,
På Ølnesfjeldets øde graa,
et gammelt gravkors monne staa.

Et suk fra fjeldets vandrer gaar
naar han det gravkors skue faar.
Han vilde gjerne vide mer
og stille paa indskriften ser.

Men den ei stort sige kan,
men sagnet mellom mand og mand,
i dalen endnu friskt mon gaa,
og dette sagn fortæller saa.

Paa sæteren bag dette fjeld
der sad en kone sent en kvæld,
og mælked kjør men hendes smaa
fik sulte uden pleie gaa.

En pige kom i fjøset ind
og graaden randt paa hendes kind.
Hun søvnig var og sagte bad,
O kjære moder, giv mig mad!

Jeg sulten er og kold og træt,
tag mig og i dit fang meg sæt.
I moders arm hun derpaa tog,
men moderen til barnet slog.

Og Moderen hun svared saa:
Pak deg og bort ifra mig gaa,
dit gny og gnaal jeg taaler ei
Til helvede reis du din vei!

Hun vilde hjem til Fader gaa
for hjælp hos ham i nøden faa,
men feil av veien hun dog ta’r
og vandred hjem til bedre Far.

De 14 siste versene finner du i diktsamlinga ”Valdrisluren” fra 1893.

Turen er omtrent like lang fra Ølneseter eller Bøhnseter.

Stamskollen har vært med som mål i turkarusellen for Sør-Aurdal i mange år. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet hvorfor folk skulle legge en søndagstur til denne lille lett tilgjengelige toppen. Jeg har mine turer opp, men det er minst 25 år siden sist.

For å komme til Haugsrudbru følger du e 16 15 kilometer nordover fra Nes i Ådal eller 25 km sørover fra Bagn. Det er skiltet mot Austsidevegen, Begna Bruk og Haugsrud bru. Kjør over brua og parker på første og beste plass.

Stien starter i krysset ved brua. Den er merket med blått. I starten er det høyt gress og dårlig merking, men tenk deg at du skal fortsette i den retningen du kom over brua. Etter 100 meter krysser du en traktorvei. Stien blir tydeligere etter dette. Turen opp går på fantastisk flott gammel oppbygd hestevei, i hjullasterspor og i hogstfelt. Merkingen manglet noen steder, men stien har en logisk retning i forhold til å nå toppen, så vi kom lett innpå stien igjen de gangene vi mistet den. Et sted tok stien av til venstre uten at dette var merket. Vi fulgte stien og oppdaget at det bare var en snarvei i forhold til hjullastersporet vi forlot. Stien tok oss i bakkant av selve toppen. Det gikk en tydelig sti til venstre som tok oss til selve toppunktet der trimkarusellens postkasse er. Toppunktet er bra det, men toppen som ligger til høyre (når man kommer stien) er definitivt verdt et besøk for den som liker utsikt.

Liker man rundturer, slik som meg, så er det bare å holde til venstre og følge traktorsporet ned. Dette traktorsporet møter en grusvei. I dette krysset er det venstre som teller. Grusveien møter etter hvert en asfaltvei, og ja, det er venstre som teller. Etter en snau kilometer på denne asfaltveien finner du igjen bilen din. Dersom du ikke finner bilen anbefaler jeg 113.

Nå er jeg trolig over snittet nostalgisk, men den gamle flotte veien noen har laget for mange år siden gjorde denne turen til en jeg kommer til å gjøre flere ganger. Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at jeg fikk lyst til å gjøre turen på terrengsykkel, dog motsatt vei.

For deg som har lyst på en fottur en time før du kommer på hytta, eller angrer på at du reiste fra hytta uten å ta en fottur er denne toppen et lett tilgjengelig og fint turalternativ.

En rundtur over Lindskarberget byr på mange små historiske momenter. Turen er skiltet og merket, men det er til dels utfordrende å se merkingen. Det løser seg om man går sakte, og følger veldig godt med. Turen starter vel 150 moh og toppen er på 327. Vil man på selve toppen av fjellet så er den 410 moh og ligger lenger nordvest. Rett etter man passerer toppen kommer man inn i et hogstfelt. Da fant jeg ikke flere merker, men det var en grasskledd skogsvei som vi fulgte ned igjen.

Fra Nes i Ådal kjører man mot Kvernbråten. Veien tar av rett på sørsiden av brua (54,5n-14,5ø). Denne veien skal følges ca 5-6 km. Da går det en vei til venstre, det er skiltet mot skytebane. Etter ca. en km på denne veien går en liten vei til høyre. Her er det skiltet med russerleir (52,5n-19,8ø). Parker bilen der. Følg denne skogsveien noen hundre meter. Ta så en enda mindre vei til venstre. Det er tildels merket med blått. Etter noen meter er det skiltet en kort avstikker til de 4 ulvegravene. Minner fra en svunnen tid.

Vel tilbake på stien skal du videre innover. I et hogstfelt blir merkingen borte, men du finner den igjen inne i skogen på andre siden. Stien, eller mer presist hesteveien, går nå mot høyre. Hesteveien heter Jonsrenna. Den tar deg opp til toppen. Hesterenna i seg selv er verdt en tur for de som interesserer seg for slitet og farene som preget skogsarbeidet i gamle dager.

Vel oppe den bratte hesteveien skal det være merker etter en bygdeborg. Jeg fant den ikke. Uansett gir det rom for spennende grublerier å vite at noen bygde en borg der en gang i tiden.

Nå blir skogen tettere, og man må bare stole på merkingen en stund. Plutselig er man ute av den tette skogen igjen. Det er et stup på høyre siden. På kanten av dette stupet kan man se restene etter en gammel slepebane for tømmer.

Nå gjenstår bare den siste kneika mot toppen. Nyt utsikten noen minutter før du begir deg i kast med nedstigningen.

Tips for turen:
….

Kjør tilbake til krysset der det står skytebane. Ta til venstre og gjennom bommen. Denne veien kan du følge til Begna Bruk. Den er veldig fin å sykle.

Om Begna og Buvasselva er små kan man sykle via Jensrud (49,5n-22,7ø), vasse Buvasselva og sykle til Bjørkodden (52,5n-19,8ø).

Ta av fra E16 mot Hedalen ved Begnadalen kirke. Ta til høyre mot kirken når du kommer ned i Hedalen. Parker ved kirken.

Er dere to biler i følge kan det være lurt å parkere den andre bilen ved Bautahaugen samlinger. For å komme til Bautahaugen samlinger må dere ta til venstre i krysset der dere møter Hedalsveien.

Hedalsvegen ble ryddet og merket i forbindelse med kulturminneåret 2009. I august 2010 var skilting og merking på plass og vegen ble offisielt åpnet. Vegen er 5,5 km og det står ca et dusin kulturminnetavler langs vegen. For de kulturinteresserte er det verdt å sette av mer tid en dere bruker på 5,5 km siden vegen starter ved Hedalen stavkirke og ender ved Bautahaugen samlinger.

Vegen følger stedvis vegtraseen fra 1840. Skiltene forteller om stedsnavn, plante- og dyreliv og kulturminner. Et spesielt interessant punkt er Mølla.

Fra Bagn sentrum kjører man mot Tonsåsen. Etter ca 5 km tar man til høyre og følger skiltingen mot Leirskogen. Etter ca 500 m står det er lite skilt til Olavskilden på venstre side. Parker ved skiltet.

Den første kilometeren går på traktorvei. Det står noen skilt med Kjeldeknatten på, ellers er veien merket med blå maling. Den siste km går traseen gjennom skog og myr. Den er godt merket med bånd og det er bra, for stien er helt fraværende enkelte steder. Stien kommer opp på baksiden av tårnet.

Går man forbi tårnet kommer man inn på veien til Kjeldeknatten. Etter en 5,5 km spasertur der man holder til venstre i begge kryss kommer man tilbake til bilen. Av disse 5 km er de 3 første på grusvei, mens de 2 siste km går på asfalt.

Det laveste punktet på turen er krysset der man tar av mot Leirskogen. Det ligger 580 moh., mens Kjeldeknatten er 880 moh.

Tips for turen:
Ta deg tid til å beundre høyden av dette tårnet. En slik beundring bør foretas på noen hundre meters avstand.

Om man er virkelig sprek kan turen starte helt nede i Bagn. Om man er i form til dette kan man ved litt kreativitet og kartbruk velge 4-5 forskjellige stier til målet.

Start ved Valdrestunet. Kryss Begna, fortrinnsvis på en bro, og sykle forbi kirken. Ta til høyre, Stabelvegen, rett før hovedveien stiger til værs. Denne grusveien skal du følge ca 4 km til Bagn bygdesamling. Ved Bagn bygdesamling skal du ta til venstre og følge E16 ca 1 km til Lundebygdkrysset. Ta til høyre og opp Lundebygda. Etter ca 2 km med bratt motbakke skal du ta rett fram i en sving (38,1 33,5) der hovedveien går til venstre. Du er nå på vei inn i Brendabygda. Følg Brendabygdvegen forbi husene til du kommer til en kraftig høyresving i bratt bakke, med en vei som tar av til venstre (38,3 32,4). Du skal til venstre og denne veien skal du følge langs siden av Islandsjuvet til du kommer inn på Kambabygdveien (39,0 30,9). Jeg setter vanligvis pris på at du titter på kartet mens du leser rutebeskrivelsene mine, men akkurat nå vil kartet lyve. Kartet har ikke fått med seg at det er gjennomgående traktorvei her. Det er også et poeng å sykle forsiktig der veien krysser Islandselva da gardbrukerne har satt opp et gjerde for sau. Dette gjerdet er ikke merket for sykelister da vi er svært få som kjenner til denne fine sykkelrunden. Dersom du prøver sykkelrunden motsatt vei kan dette gjerdet komme temmelig brått på. LA GJERDET STÅ, DA DET ER VI SOM GJESTER BEITELAND. På Kambabygdveien, eller Mattismyrvegen som den egentlig heter skal du mot høyre. Hold denne veien til du kommer inn på den asfalterte Bagn-Gol veien (39,9 29,9) og ta så til høyre. Følg denne asfalterte veien til den andre lille nedoverbakken. I denne lille nedoverbakken skal du svinge til høyre og følge denne veien ned til Bagn. Du kommer inn på hovedveien ved Brattrudsvingen og må sykle asfalt derfra.

Tips for turen: Liker du asfalt bedre enn grus, så kan du selvfølgelig ta til høyre med en gang du kommer fra mattismyrveien.

Når du står i Grånlie og ser ned i det dype Islandsjuvet og tenker at dette burde jeg gå igjennom, så la det bli med tanken. Islandsjuvet er en slitsom opplevelse og kvalifiserer til turguiden for turer som ikke virker.

Til tross for at Hollastølfjellet med sine 1174 moh er høyest i denne delen av kommunen og lett å bestige går det ingen tydelig sti til toppen. Mangelen på sti bør ikke hindre deg i å ta denne fine turen.

Det er en stor og fin parkeringsplass ved store Sangivatnet. Følg veien som er skiltet mot Bjødalen i en drøy kilometer. Følg med på høyre side av veien. Noen meter ute i skogen, mellom noen trær, står det et skilt til Sangeknatten. Følg denne stien til Sangeknatten 1104. Fra Sangeknatten til toppen går det ingen sti, men det er bare å gå mot det høyeste punktet. Det anbefales å holde til høyre for de to små vannene du må passere. Dette er den tørreste traseen og den traseen der man slipper einer og vierkratt.

Tips for turen:
Startpunktet for denne turen kan man lett nå på sykkel fra nordre Fjellstølen, søndre Fjellstølen og Ellingseter.

Undertegnede har aldri vært på Hollastølfjellet vinterstid, men kommer til å ta en tur i vinter. Med fast og fin snø må skiaket ned være fantastisk.

For de som liker kiting er områdene rundt Sangevatni en del brukt til slik aktivitet.

Nystøltinden er med sine 1296 meter det høyeste punktet i Gol kommune. Med sin enkle bestigning og plassering like ved grensen til Sør-Aurdal er Nystølvarden et fint turmål som kan gjennomføres fra mange kanter.

Kjør veien fra Bagn mot Gol til det er skiltet mot Frøysakstølene. Siden Frøysakstølene tilhører Hallingdal ser man bare baksiden på skiltene når man kommer fra Bagn. Veien tar opp til høyre ca 6 km etter fylkesdelet. Det er flere skilt i krysset, men man ser bare baksiden av dem.

Vegen inn mot Frøysakstølene er bomvei. Denne veien skal følges 1,6 km, mot Vassvollstølene, før man skal ta en vei til venstre mot Nystølen. Bilen bør settes igjen i dette krysset. Veien til Nystølen er privat, om den ikke er stengt med kjetting, så kan den bli stengt uten forvarsel. De meterne man sparer på å kjøre helt til enden på veien er få i forhold til arbeidet det medfører å få bilen sperret inne.

Fra p-plassen går det vei 1,7 km innover. Stien mot Nystølvarden tar av ovenfor Nystølen. Selv om det er ca 200 høydemeter i løpet av den kilometeren sti som fører til toppen er ikke stien spesielt slitsom å gå. Stien er tydelig. For det meste er den tørr og fin.

Tips for turen:
Ta med kart for Jotunheimen og Hemsedalsfjella. Siden det ikke er andre høye topper i området kan man se langt, og bl.a. inn i de nevnte områdene.

Nystølvarden er for mange et populært turmål på vinterstid.

Om man ikke vil kjøre bil til Frøysakstølene så er sykkel et fint fremkomstmiddel. En sykkeltur fra områdene Ellingsæter og Hellebekk er absolutt innenfor rekkevidde.

Dette er en sykkeltur med mye oppover. Som trøst kan det nevnes at det er like mye nedover på turen hjem. Om du trenger litt ekstra motivasjon for å starte på turen kan jeg legge til at dette er et av favoritturmålene blant turer jeg har beskrevet i Sør-Valdres. Skjellinghovdet ligger like ved grensen mellom Sør-Aurdal, Nordre Land og Søndre Land kommune, og er det høyeste punktet i Søndre Land kommune. Fra toppen ser man så langt at det var naturlig å velge denne toppen da man skulle bygge branntårn tidlig dette århundret. Fra denne hytta 15 meter oppe i lufta har man god utsikt. Stigene opp til hytta er solide, men HMS kravene har nok endret seg med årene. Høydeskrekk og sykkelsko er en dårlig kombinasjon for dem som ønsker seg opp.

Fra Begna bruk skal man følge veien mot Fluberg. Etter en del km og mange kryss dukker Skjellinghovdet opp på venstre side. For de som vet når og hvor de skal se er hytta i tårnet mulig å observere. For de andre bør det sykles sakte der små veier går til venstre. Veien til Skjellinghovdet er skiltet, men bare fra Land-siden. Det kan derfor være lurt å snu seg å titte på skiltene som står i kryssene.

Veien fra hovedveien og opp mot Skjellinghovdet blir dårligere og dårligere. Når veien går inn på en setervoll skal du følge stien til høyre.

Selv om en motivasjon for meg er å få flest mulig folk i bevegelse så kan jeg ikke unngå å fortelle at det meste av turen kan gjøres som søndagstur med bil. En tur fra Begna Bruk til Fluberg, med innlagt spasertur til branntårnet er fullt mulig. Fra Fluberg blir Dokka målet. Fra Dokka kjører du til Tonsåsen og Bagn.

Et annet alternativ er å kjøre til Fluberg. Følge Vestsiden av Randsfjorden til Bjoneroa. Kjøre over til Sperillen og følge E16 tilbake til Begnadalen.