Bagn – en historisk rusletur i sentrum

Bagnsmoen

En rusletur i Bagn i Valdres

Bagn var lenge det største tettstedet i Valdres og hadde i sin tid den største industriarbeidsplassen, det største kulturhuset og den største butikken. Nå er mye av dette historie.

Denne rundturen vil ta deg innom mange steder som tidligere hadde stor innvirkning på bygda og hvordan Bagn ser ut i dag.

Begynn med å parker på den store parkeringsplassen bak Valdrestunet. Det går tre veier fra parkeringsplassen. Velg den som går ned til idrettsplassen og ungdomsskolen.

Fossvang

Området du nå står i heter Krokadn, men fikk navnet Fossvang da de startet arbeidet med idrettsplassen i 1947.

Kjøpsprosessen av tomta startet allerede i 1939, men kriger og idrettsboikotten gjorde at alt arbeid med kjøp av areal offentlig ble lagt bort. Det at papirene ble klare i juni 1945, tyder på at litt uoffisielt arbeid hadde foregått.

Det røde bygget du ser, ble etter en enorm dugnadsinnsats av ungdomslaget, satt opp i 1947-1948. Dette var Valdres største kulturhus i sin tid.

Bygget har i løpet av sin levetid blant annet huset bibliotek, pelsfabrikk, kinosal, Heimevernet, skolesal, idrettslag, ungdomsklubb og frivilligsentral.

Den første fotballkampen på Fossvang ble spilt i 1951, etter ca. 15.000 dugnadstimer, der bl.a. Valdres første Bulldozer fikk sin jomfrutur. I 60-åra var en av de raskeste skøytebanene her, og Bagn fikk sine beste sportslige resultat gjennom skøytesporten. Der spesielt sprinteren Ola Herman Aamodt bør nevnes.

Når du har passert kortsiden på fotballbanen og Fossvangbygget, kommer du til en bratt bakke. Denne bakken skal du opp.

Fossvang

Foto: Fossvang

Fryseriet i Bagn

På toppen av bakken ligger Tronvoll på venstre side.

I kjelleren på dette bygget lå det første fryseriet i Sør-Aurdal. Det åpnet i 1952. På denne tiden hadde ikke folk fryser hjemme, slik at de kunne leie en av de 200-300 fryseboksene i denne kjelleren. I 1979 ble boksene revet og i dag har Bagn Sportsskyttarklubb bane i kjelleren her.

I tillegg til fryseri og skytterbane har bygget huset mange forskjellige butikker og lensmannskontor, før det ble til dagens leilighetsbygg.

Når du rusler videre nordover og nærmer deg brua, ser du en rød bussgarasje på di høyre side.

Skysstasjonen

Raventola, som rutebilstasjonen i Bagn ble døpt, var et viktig knutepunkt der bussene fra Reinli og Leirskogen stoppet. Veien opp Vestre Bagn gikk også herifra, før nyveien som nå går opp ved Bagn Byggsenter ble åpnet. Raventola var selvsagt også et viktig stoppested for bussene som gikk nordover og sørover i dalen.

Raventola ble bygd av Peder Engseth, rett etter krigen. Rutebilstasjonen har inneholdt overnattingsplasser, bussgarasjer, et lite fest-/møtelokale og restaurant. I dag finner du treningsstudio og en bilforhandler i bygget.

Raventola din sentrale plass i bygdesamfunnet tapte seg mye da brua mellom Østre og Vestre Bagn åpnet i 1988, og E16 ble lagt ut av sentrum. I tillegg flyttet sentrum seg da Valdretunet åpnet i 1987.

Fortsett veien over brua og til høyre ned bakken, like etter brua.

Tresliperiet

Dette røde teglsteinsbygget var fra 1910 til 1938 stedet for Valdres sitt største industrieventyr.

Pedor Piltingsrud hadde kapitalen, pågangsmotet og visjonene, og med etablering av Valdresbanen kom transportmulighetene. Avstanden opp til jernbanen ble løst med en 2.414 meter lang taubane som kunne frakte 20 celluloseballer på 200 kg om gangen.

Sliperiet var beregna for 40 tonn våt tremasse pr. døgn og arbeidsstokken var beregna til 45 faste arbeidere, pluss en del løsarbeidere.

I 1925 gikk det i gjennomsnitt 6 jernbanevogner med tremasse fra Tonsåsen til Oslo. Dette året betalte Pedor Piltingsrud 11% av den totale skatten som kom inn i Sør-Aurdal.

Veien som tar deg videre under E16 ble laget i sammenheng med omleggingen av 16. Før gikk veien høyere i terrenget her og var hovedveien mellom Østre og Vestre Bagn.

Sliperiet i Bagn

Foto: Tresliperiet

Tellatn

Veien heter Tellatn, etter noen store furutrær som stod der (tøll=furu). Disse furuene kan du se på bilder, hvis du går inn på Galleri Nor sine sider: http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=50609&skjema=2&fm=4.

Der furuene tidligere stod, har Bagn kraftverk kommet i dag.

Bagn kraftverk ble åpnet i 1963. Kraftverket utnytter de 89 høydemetrene mellom Aurdalsfjorden og Bagn. Magasinet har en kapasitet på 803 mill.  m³ vann. Tunnelen har ei lengde på 1 km og svelger inntil 84 m³ pr. sek.

Høsten 2012 ble turbinene i kraftverket modernisert, slik at strømproduksjonen økte.

Klatrefelt

Rundt inngangen til tunnelen, og litt vest for inngangen, er det flere klatreruter. Disse rutene ble laget av en ungdomsarbeider for mange år siden og vanskelighetsgraden varierer fra lett til svært vanskelig.

Klatrevegg

Foto: Klatrefeltet med Bagn kraftverk i bakgrunn

Dønhaugsteinen

Fortsett veien videre. Når du passerer et stort hus på vestre hånd, er du ved plassen hvor Kongesteinen, eller Dønhaugsteinen, ligger/lå. Hvis den ikke ligger under verandaen på dette huset lengre, så er den flyttet til Kirkevangen.

Kongesteinen ble laget av Ola Dønhaug (f. 1831), som var skoleholder på Østre Bagn. Han hogde inn navnene på alle unionskongene og valgspråket deres i denne steinen.

Etter at du har passer Dønhaug kommer du snart til hovedveien igjen. Hold til venstre i de to neste kryssene, slik at du går opp i et boligfelt. Følg veien i boligfeltet, til en grusvei krysser den ved en parkeringsplass. Følg grusveien til høyre. Denne veien tar deg på nedsiden av hoppbakken og rett i overkant av Gastgivarhaugen.

Gastgivarhaugen

Fra 1600-tallet, og i flere hundre år, var det et gjestgiveri for veifarende her. Slik oppstod navnet. En av de som har bodd her var Svein Tråset. Svein kyrkjebyggar bygde Bagn kyrkje, kirkene i Aurdal og Etnedal, og utvida Hedalen stavkirke til ei korskirke.

Etter Gastgivarhaugen er det vel 100 meter til Solhaug.

Solhaug

Dette stor huset, hvite huset på oversiden av veien, ble bygd i 1900 av doktor Hallgrim Evjen. Legedistriktet var stort og avstanden til sykehus enda større. Det skjedde at Evjen måtte gjennomføre store operasjoner hjemme, når pasienten ikke kunne fraktes langt.

Flere av rommene i huset ble brukt til pasienter som måtte være under oppsyn før og etter slike operasjoner.

I dag eies Solhaug av Den Kristne Menighet, eller «Elihuratn» som vi kaller dem i Bagn. De har omgjort stedet til et samlings- og selskapslokale, som de også leier ut.

Ta ned mot Bagn, når du kommer ut på hovedveien igjen. Du er nå på den farligste delen av veien, så pass på. Når du kommer ned bakken og veien flater ut, har du en gård på venstre side.

Dette er Prestgarden, bygd opp etter 1805, da Sør-Aurdal ble en egen prestegjeld. Hovedbygningen fra 1811 er i såkalt sorenskriverstil. Den første sognepresten var Hans Jacob Stabel (1769-1836).

Det neste stedet som er verdt å nevne, er kirka. Jeg kunne sagt litt om hvordan du finner den, men øynene dine er nok bedre enn mine forklaringer.

Bagn kyrkje er ei korskirke fra 1736. Byggmester var Svend Tråseth som også bygde Aurdal kirke og Bruflat kyrkje. Bagn kyrkje erstattet den gamle stavkirka, Ulekyrkja, som lå opp for Prestgarden, sør for gården Flatåker.

Rett over veien for kirka ligger (Kyrkje)Vangen.

Bagn kirke

Foto: Bagn kirke

Vangen

Far 1736 var det kyrkjevang med staller, markedsplass, idrettsplass og ekserserplass for Valdresbataljonen, som også hadde telthus her på første halvdel av 1800-tallet (nå på Bagn Bygdesamling).

I sørenden av Vangen stod det tidligere tinghuset for Sør-Aurdal kommune, og den første barneskolen i kommunen fra 1851.

Bagn Idrettslag brukte Vangen som idrettsplass fra det ble stiftet i 1913 og frem til 1951, da idrettsplassen på Fossvang ble tatt i bruk.

I enden av Vangen og på motsatt side av veien, ligger Bangsmoen forretningsgard fra 1875 med Bagn Sparebankforening, landhandel, posthus og telegrafstasjon. Den gamle butikken ble fraflyttet under krigen 1940-1945. I dag har Husflidlaget salgsutstilling her i turistsesongen.

Nå er det bare å følge veien videre til Nybrua.

Vangen i Bagn

Foto: Vangen

Nybrua

Da denne brua ble åpnet i 1988, ble Bagn sentrum flyttet lengre sør.

Fra gammelt av var sentrum rundt fosse, der veiene fra Reinlig, Vestre Bagn, Leirskogen, Fagernes og Hønefoss møttes. Denne brua som ble åpnet i 1988 var ingen ny tanke. Allerede i 1901 blei det tegnet ei bru som ble kostnadsberegnet til 12.000 kr.

Valdrestunet kjøpesenter

Da Valdrestunet kjøpesenter ble åpnet i 1987 var det Valdres største kjøpesenter, med 25 butikker. Nå er mange av de små butikkene borte, mens de store har utvidet butikklokalene sine.

Før Valdrestunet kom, var butikkene spredd langs E16, med et sentrum som nevnt rundt Storefossbroa.

Før du setter deg i bilen igjen, vil vi anbefale deg en kaffekopp på Statoil eller Valdres Mathus.

Guiden er skrevet av: Jørn Damslora

Valdrestunet kjøpesenter

Foto: Valdrestunet kjøpesenter

Turtype:
Kart:
Start:
Mål:
Varighet:
Utstyr: